bilde av: Ezra Furman kjøp billetter til Bergenfest 2017 her

Ezra Furman

Rød leppestift, et lettbeint bassriff, bestemors peneste perlekjede og en frekk saksofon. En rampete gitar hånd i hånd med en pønket og forførende gutterøst. Fra Illinois via California og med sentringer til minst fem årtier med pop og upop melder Ezra Furman at han vil lage røre i indieleiren. 

Chicagofødte Ezra Furman trives best litt til venstre for senter, hvilket også kan forklare guttens flytt til San Fransisco – byen som er kjent for sitt høye tak og sine skeive vegger. Utsagnet er likevel først og fremst myntet på Furmans musikalske karakter og nysgjerrighet: han rører gjerne ved lyder som andre lar ligge stille, og finner stier og smakskombinasjoner som andre ikke har nese for. Han sier selv at han sjeldent har ønsket å være del av en bestemt scene, men er godt i gang med å snekre sin egen.

Før utgivelsen av nybakte Perpetual Motion People (2015) var Furman allerede applaudert for The Year of No Returning (2012) og Day of the Dog (2013). Sistnevnte ble av NME døpt «A bratty, ragged take on New York Dolls, Spector-era Ramones and E Street Band carnival rock. An unexpected gem» – i deres 8/10-anmeldelse.  

Rykende ferske Perpetual Motion People ble spilt inn i hjembyen Chicago sammen med Furman sitt band The Boyfriends. Albumet sparkes i gang med låten Restless Year, som i følge Consequence Of Sound er «a ball of energy, bouncing around genre borders with glee.» Albumet i sin helhet har fått strålende skussmål: «A constantly surprising and relentlessly melodic pleasure» skriver NME, og The Guardian foreslår at «Perpetual Motion People is the restless sound of a genuine one-off in a generic world.»

NRKs anmelder var svært begeistret da han i fjor sommer overvar «Slottsfjellfestivalens sprekeste gitarpopbooking» gjøre en «konsert det kan bli vanskelig å toppe». Vi siterer videre: «Posisjonert et sted mellom David Bowie, Bradford Cox og Eddie Cochran har [Furman]skapt et univers der sjelen blør fra et åpent sår samtidig som danseføttene sakser avgårde. Doo-wop, New Jersey-rock og barbershop-kvartett møtes i et heftig tempo, og juliferske Perpetual Motion People er også hans beste.»

SÅRBAR, SELVSIKKER, STJERNE. Les P3 sin anmeldelse av konserten ved Slottsfjell i 2015  >>

Følg bergenfest