bilde av: Ibibio Sound Machine kjøp billetter til Bergenfest 2017 her

Ibibio Sound Machine

Vestafrikansk funk og disko, post-punk, gospel og elektronika; 70-tall, 80-tall og nåtid: av dette har London-bandet Ibibio Sound Machine skapt en avhengighetsskapende vidunderkur for dansegulvet. ”Yak Inek Unek!” synger vokalist Eno Williams på sitt morsmål: ”La oss danse!”

Eno Williams er født i London, men hennes slektshistorie strekker seg til Nigeria og til Ibibio-kulturen, hvis språk hun også synger på. Landet kan vise til en rik musikkhistorie (inkludert et kapittel om Fela Kuti, blant annet) som Williams og hennes syv kolleger fører videre: Ibibio Sound Machine refererer de populærmusikalske afrikanske sjangrene highlife og jùjú, men også gospel og ikke minst vestafrikansk funk. På den andre siden er det elektroniske og øvrige rytmiske elementer i musikken som minner oss om at de faktisk er britiske. 

Noen har trukket paralleller til The Talking Heads, mens andre har foreslått at det lyder som om Grace Jones og James Murphy spiller highlife som om livet står på spill. På bloggen til Deichmanske bibliotek har det klokt blitt skrevet at ” [tankene noen ganger går] i retning av afrikanske elektroniske pionerer som Francis Bebey, andre ganger går de til et dansegulv i New York i 1983, men føttene holder seg her i nåtiden.” Sitatet er fra en anmeldelse av bandets konsert på Øyafestivalen i fjor, hvor det også ble notert at ”gresset [var] fylt av dansende mennesker som så ut som de var i ferd med å gå inn i en kollektiv transe.” 

I barndommen ble Williams fortalt underlige og fantastiske folkeeventyr på morsmålet, og nettopp disse fortellingene er den kreative kjernen i Ibibio Sound Machine. Den selvtitulerte debutplaten forteller blant annet historier om Uwa The Peacock, The Tortoise og The Talking Fish – myter som også er låttitler på platen. Dog er det kun ett uttrykk på Williams’ morsmål du behøver å forstå for å ta del i denne sensasjonen: Yak Inek Unek! La oss danse!

Følg bergenfest