bilde av: Yeasayer kjøp billetter til Bergenfest 2017 her

Yeasayer

I ti år har de kultivert synteser mellom premoderne rytmer, eksotiske instrumenter, korsang, synthesizere og popmusikalsk finesse. Nå er Yeasayer endelig tilbake med mer!

Selv har de beskrevet musikken sin som «Middle Eastern-psych-snap-gospel» og referert inspirasjonskilder som 70-talls Bollywood, keltisk musikk, Zimbabwes Thomas Mapfumo og vår alles Cindy Lauper. Lærde penner har også påpekt forbindelser til krautrock, Brian Eno, David Byrne og spirituell musikk. Vokalist og låtskriver Anand Wilder svarte til sistnevnte påstand at: «When you lack any specific religion, you become open to all sorts of religious music, and (…) the most beautiful music ever written was done so in the name of God or gods.» 

I Pitchfork sin anmeldelse av All Hour Symbals (2007) ble Yeasayer satt i forbindelse med nåtidige indieband som Animal Collective, TV on the Radio og Grizzly Bear. I følge det toneangivende nettstedet har de alle til felles at de lager musikk «with an ahistorical sense of mythic drama. (…) By and large, they draw upon ideas of the pre-modern (multi-part harmonies and chants drawn from religious rites, a fixation on the unseen power of the natural world), and express them through ultra-modern forms (synthesizers, electronic textures, heavy echo).» 

Dette skal ikke oppleves som et fremmedgjørende skussmål; Yeasayer vet nemlig å overføre referansepalletten sin til et gjenkjennelig og fordøyelig rammeverk. Dette gjør dem mer tilgjengelig enn Animal Collective, men fremdeles rarere enn MGMT – i følge Q Magazine. Eller, som Dagbladet skrev i sin terningkast fem-anmeldelse av førsteplaten: «Det ser eklektisk ut på papiret, men er det ikke.»

Det siste året har Brooklyn-bandet arbeidet med sitt fjerde album, Amen & Goodbye, som er varslet utgitt 1. april. Slukkingen av den akutte Yeasayer-tørsten startet dog allerede på nyåret, da førstesingelen I Am Chemistry overrumplet oss og innfridde de stratosfæriske forventningene til bandets 2016-drakt. Den psykedeliske musikkvideoen til låten kan gi en visuell introduksjon til denne drakten: her møter vi blant annet en fødende kosmonaut, dansende skulpturer og giftige blomster i et neonlandskap. Kunstneren David Altmejd har laget omslagskunsten til albumet, og dessuten vært en sentral inspirasjonskilde. Vårens første dag kan ikke komme raskt nok!

Følg bergenfest