bilde av: The Twilight Sad kjøp billetter til Bergenfest 2017 her

The Twilight Sad

Skotsk tristesse kan noen gang være en oppløftende greie. Det har indietrioen The Twilight Sad sørget for gjennom sin fire album lange karriere. Alle platene med et ganske så forskjellig musikalsk uttrykk i bunn, fellesnevneren er de melankolske understrømmene. 

Debuten "Fourteen Autumns & Fifteen Winters" fra 2007 presenterte et band med en forkjærlighet for alt fra Arab Strap til Phil Spector, pakket inn i tykk skotsk aksent, hyppig bruk av trekkspill - og i god shoegazing-ånd - vegger av gitar. På plate et ganske suggererende og fattet band, i skarp kontrast til den utagerende konsertvarianten. En Pitchfork-journalist skrev den gangen at bandet delte U2s hang til store refrenger, men understreket samtidig at The Twilighet Sad hadde en fin evne til å ta velkjente vendinger og løse dem på nye og spennende måter. 

Siden den gangen har post-punkerne trukket i støypop-retning og saumfart krautrock-terrenget. Sisteplaten "Nobody Wants to Be Here and Nobody Wants to Leave", som kom høsten 2014, oppsummerer de fleste av bandets stilmessige rusleturer. 

Allmusic skriver om platen: "Ved å sammenfatte ytterpunktene fra deres forrige plater, gir de det som i utgangspunktet ville ha vært lavmælte partier et episk uttrykk som oppleves forfriskende og vitalt. Nedpå og majestetisk på en og samme gang. "Nobody Wants to Be Here and Nobody Wants to Leave" sårbare natur og sofistikerte musikk er et nytt høydepunkt for The Twilight Sad".

Liveryktet til bandet har gått foran James Graham & co siden den spede begynnelsen på begynnelsen av 2000-tallet. Nå er det Bergen sin tur til å bli overkjørt av trioen.

Følg bergenfest