Kadhja Bonets debutalbum åpner med et sus av ærefrykt og dramatikk: du synker ned i en kinostol en gang i fortiden eller fremtiden – er du i ferd med å konsumere en remake av Askepott eller en spinoff av Barbarella? På The Visitor inviterer Kadhja Bonet oss inn i en verden som ikke helt er vår egen, hvor før og snart møtes i en parallell, deiligere og mer interessant nåtid. Det tidløse og referansetunge uttrykket til Bonet gjør at vi strever med etikettene: Bonets fløyelsmyke stemme kanaliserer ikke klassisk, jazz, soul, folk eller psykedelia, men en magisk realisme som ikke har sin egen hylle i platebutikken.
Kadhja Bonet’s debut album opens with an awe you’d expect from the golden age of cinema. Reviewers will blurb about classical, jazz, soul, folk, and even psychedelia, but ultimately fail to comfortably place Bonet’s music, which invites us into a world not wholly our own, where past and future meet in a parallel, yet far lovelier, present.
