Stormzy headliner Bergenfest fredag 14. juni 2024!
NB! NY TID: Konserten er flyttet fra 22.30 til 22.15.
Det er en glede å annonsere at Stormzy, en av Storbritannias mest innflytelsesrike og banebrytende artister, vil headline Bergenfest fredag 14. juni 2024.
I 2016, da Stormzy fortsatt var en relativt ukjent undergrunnsrapper, regelrett kokte det i publikum på den lille, men stappfulle hip-hopklubben "Klubb Kok" i Bergen. Den legendariske konserten var en av de nominerte til kåringen av “tidenes bergenskonsert” av Bergens Tidende. Om Stormzys opptreden på Klubb Kok, sa den avdøde, legendariske bergensrapperen Vågard Unstad fra A-laget «Det var veldig spesielt å oppleve både Stormzy-konserten og alt rundt. Det var som om alle skjønte at karrieren hans kom til å ta av når som helst. Han skjønte det selv, vi skjønte det.» Når Stormzy i 2024 returnerer til Bergen som headliner av Bergenfest fredag 14. juni, illustrerer dette hans bemerkelsesverdige reise fra lovende artist til en av de fremste skikkelsene innen moderne britisk musikk.
Stormzy er en prisbelønt musiker fra Sør-London, som har oppnådd stor suksess med sine tre #1 UK-listetoppende album: «Gang Signs & Prayer», «Heavy Is The Head», og «This Is What I Mean». Debutalbumet «Gang Signs & Prayer» var det første grime-albumet som nådde toppen av UKs hitlister. Både «Gang Signs & Prayer» og «Heavy Is The Head» ble nominert til den prestisjefylte Mercury Music Prize. Utover sine musikalske triumfer er Stormzy kjent for sin autentisitet og viktig stemme i samfunnsdebatten og regnes som en av Storbritannias mest inspirerende lederskikkelser.
Tre år etter opptredenen på Klubb Kok i Bergen, sto Stormzy på scenen på Englands Glastonbury Festival foran 100 000 mennesker, som den første svarte britiske soloartisten som headliner av festivalen. The Independent hadde dette å si om den historiske opptredenen:
– His set was historic, not just because he was the first British black male solo artist to ever headline the nation’s favourite music festival, but because he threw everything at it and then some. It was one of the most dynamically paced sets I have ever seen, from explosive opening to explosive finale, with all kind of personal, political and emotional epiphanies occurring throughout.